Indre Helgeland Logopedtjeneste kan tilby utredning, behandling og rådgivning innen en rekke fagområder. Tjenesten retter seg i utgangspunktet mot voksne, men dersom det er behov og at det er ledig kapasitet, kan barn og ungdom også tas i mot for utredning og behandling.

Les mer om de ulike fagområdene eller ta kontakt for en uforpliktende konsultasjon.

Afasi

Afasi er den medisinske betegnelsen på en ervervet språklig funksjonsvanske som har oppstått på grunn av ervervet skade eller sykdom i hjernen. I Norge er det i dag ca. 5000 personer som får afasi hvert år.

Afasi kjennetegnes ved vansker med å forstå og bruke tale og skrift på normal måte. Kommunikasjon med andre mennesker påvirkes i ulik grad, og medfører at du kan ha problemer med å finne og uttale ord. Vanskene kan påvirke lesing, skriving og konsentrasjon.

Den afasirammede vil som regel ha behov for språkrehabilitering hos logoped. Logopeden vil også kunne hjelpe personen til å takle kommunikasjonsvanskene som medfølger. Råd og veiledning til nære personer og miljø vil også være viktig. Det er viktig å komme i gang med språktrening så raskt som mulig, for å dra nytte av spontanbedringen som gjerne skjer de første ukene.

Dysfagi

Dysfagi omfatter enhver lidelse som påvirker svelgeprosessen slik at mat og drikke ikke beveger seg trygt fra munnhule til mage. Dette er ofte en følgetilstand hos mange slagpasienter, også hos pasienter med parkinson sykdom. 

Dysartri

Dysartri er ikke en språkvanske men en taleforstyrrelse som gir forstyrrelse eller svikt i muskulær kontroll av taleapparatet. Årsaken kan være ervervet, medfødt eller en følge av skade på talemuskulaturen. Ved dysartri blir det tungt å snakke og uttalen blir mer eller mindre utydelig. Ofte berøres flere av taleapparatets funksjoner samtidig, noe som kan medføre sikling, svelgevansker og lammelser i anskitsmuskulatur. Dysartri kan også oppstå som en tilleggsvanske til afasi og stemmevansker.

Taleapraksi

Taleapraksi er ingen språkvanske, men en spesifikk vanske med å utføre artikulasjonsbevegelser og artikulasjonsoverganger. For eksempel kan man etter et slag få vansker med å finne de rette lydene til et ord og en setning. I tillegg kan man ha oral- og/eller idemotorisk apraksi.

Stemmevansker

Stemmevansker innebærer å ha problemer med bruk og kontroll av stemmen og kan forårsakes av sykdom, skade eller forstyrrelse i alle deler av stemme-/taleapparatet. Dette kan gi seg uttrykk i hørbart stemmeavvik som heshet, svak stemme eller helt/delvis bortfall av stemmen. Det kan oppleves som å være sliten eller "trett" i stemmen, ubehag eller smerter i stemmeapparatet.

Det er vanlig å skille mellom organiske og funksjonelle årsaker til stemmevansker: Organiske årsaker kan være medfødte avvik i strupen, synlige forandringer i strupen eller skader på nervene som går til strupen (f.eks. polypper eller svulster  på stemmebåndene eller lammelser i musklene i strupen). Funksjonelle årsaker kan være feilbruk eller misbruk av stemmen over tid. Det innebærer ofte overdreven muskelaktivitet i forbindelse med stemmebruk. Andre påvirkende faktorer kan være psykisk stress, luftforurensning eller sykdom (forkjølelse).

Det er i de fleste tilfeller mulig å gjenopprette en mer funksjonell bruk av stemmen, slik at stemmevansken reduseres eller forsvinner, med hjelp av logopedisk behandling.

Taleflytvansker

vikenlogopedi.no

Taleflytvansker er en fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale. Både stamming og løpsk tale gir vansker med flyten i talen og kan oppleves forstyrrende i kommunikasjon med andre. Behandling av taleflytvansker avhenger av vanskens karakter, utvikling og personens alder. En tilstreber økt språklig, talemotorisk og kommunikativ kompetanse.

Når det gjelder barn med denne type vansker er barns nærmiljø vesentlig for å forhindre videreutvikling av taleflytvansken. Behandlingen foregår både indirekte (rådgivning til miljø) og direkte (individuelt og/eller i grupper).

Logopeden vil kunne hjepe personen som stammer med ulike teknikker for bedre kontroll av egen tale. Dette er teknikker som minsker hyppigheten av stammingen og man vil selv kunne føle større kontroll over egen taleflyt.

Språkvansker

Betegnelsen språkvanske benyttes om barn som har vansker med språkforståelse og talespråk. Barn som strever med språktilegnelse oppdages ofte fordi de har få ord, snakker lite eller har utydelig tale. Vi skiller mellom barn som har spesifikke språkvansker og de som har språkvansker som følge av en annen vanske eller et sydrom, f.eks. hørselsvansker eller Down syndrom. Når språkvansken er hovedvanskern kallese det spesifikke språkvansker. Den språklige utviklingen er da i utakt med barnets utvikling forøvrig.

Språkvansker kan medføre vansker med uttale av lyder, setningsstruktur, gramatikk og hvordan språket brukes.

Barn med språkvansker kan i tidlig alder reagere med usikkerhet, sosial tilbaketrening eller med frustrasjon og utagerende atferd. Barn med språkvansker er også i risikogruppen i forhold til å utvikle lese- og skrivevansker.

Logopeden kan undersøke om det er en spesifikk språkvanske eller om det er en ren uttalevanske (eksempelvis vansker med uttale av /r/ og /s/).

Lese- og skrivevansker

Når barn har vansker med å tilegne seg funksjonelle lese- og skriveferdigheter kan det være flere årsaker. Vanskene kan bl.a. skyldes konsentrasjonsvansker, manglende språkopplæring eller generelle lærevansker. De kan også være av en mer spesifikk karakter, altså når vanskene ikke skyldes andre årsaker, det som kalles dysleksi. Dysleksi er vansker med ordavkoding og staving. Kjerneproblemet for mennesker med dysleksi er knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste enhetene i språket, språklydene eller fonemene.

Et tidlig tegn kan være vansker med rim eller lytte ut lyder i ord. Ved skolestart vil barna med dysleksi ha problemer med å lære bokstavene og knytte bokstavene til lyder. Leseutviklingen vil være forsinket og på senere klassetrinn er symptomene ofte dårlig leseflyt og dårlig leseforståelse. Elever med dysleksi kan også ha vansker med å skrive, både i forhold til formuleringsevne og rettskriving.